Velkommen til Oxye og Stians blogg. Oxye er en ung riesenschnauzertispe (3 år).
Her på bloggen tenker jeg å fortelle om små og store saker i hundelivet til den sorte barten. Trening, konkurranse, tur eller lek. Bilder eller video. Legg gjerne inn en kommentar til innlegga hvis du har noe på hjertet!
Ja, tittelen er på en måte riktig. Vi kjørte ikke svingdør, men Oxye ble tilvendt svingdøra på Herkules i Skien. En bytur ble brukt til mange skumle ting. Som for eksempel å gå "på plass" i parkeringshuset og "dekk" utenfor svingdøra på kjøpesenteret. Ei nyttig og viktig trening, selv om hun ikke er valp lenger. Litt skeptisk til å begynne med, men hun gikk bedre etter hvert, særlig med en pipende tennisball som motivasjon.
For første gang var det jeg som snørekjørte med Oxye. En ganske liten tur, men en fin en. Jeg har lite erfaring med den slags, men innrømmer gjerne at det var moro. Og det blir definitivt ikke siste gang.
Denne helga fikk Oxye sin jomfrutur på ski. Snøen lavet ned, og Kristin tok med seg Oxye for å prøve bortoverski. Etter rapportene å dømme gikk det veldig bra. En fin trekkhund etter alt å dømme.
På videoen sees ikke så mye skigåing da fotografen fant dem på vei tilbake til hytta. Men litt inntrykk av snømengdene synes i alle fall.
Vinteren har kommet til Gautefall. 10 cm snø og 10 kalde grader utgjorde rammen denne helga. En tur på hytta er alltid god avkobling både for to- og firbeinte. En tur på heia gjorde susen for hundene, for det er lenge siden Oxye har vært så stille og rolig etter en tur ute. Kanskje krevde det litt ekstra å holde seg på beina?
Å søke i mørket på ei industritomt var en ny erfaring for Oxye. Siste NRH-trening foregikk i Bø på tomta til Systemblokk. Flere åpne haller, lagre, samt mange gjemmesteder utgjorde scenen da vi forsøkte dette forrige uke. Ikke spesielt enkelt, må sies. Selv med hodelykt var det ikke enkelt å se hunden der hun raste rundt på jakt etter folk. Det setter ganske store krav til kontakt med hunden, og evnen til å lese den. Ikke enkelt, men en nyttig erfaring var det absolutt.
Feltsøk ute i det fri er en ny øvelse for Oxye. Vi har tørrtrent ganske mye hjemme i hagen, men ute i skogen er en helt annen sak. Vi brukte et felt utenfor hytta, og med litt påvirkning lot vi Oxye lete opp gjenstandene. Det gikk greit, men hun mangler forståelse av at det kan være mere enn en ting der ute. Mulig at det var ei vanskelig oppgave for henne, siden Cirka også fikk problemer der ute. Kanskje var det noe med ferten vi tobeinte ikke kjente?
Dette er en øvelse vi har slitt med. Vi har øvd litt fra og til, og nå var det en stund siden sist. Vi har øvd en god del med line, men tenkte at det var på tide å prøve uten nå. Og plutselig løsnet det. Hun går mye bedre nå enn noen gang før. Kanskje ville det ikke gitt en tier i ringen, men ganske bra er det uansett.
Denne helga var Kristin, Cirka, Oxye og jeg på runderingskurs på Elverum hos Østlies hundesenter. For Kristins del var det mer vedlikehold å snakke om. For meg og Oxye var det nye og spennende elementer som skulle prøves og innøves. Elementer som tomslag og passeringer stod på Oxyes runderingsmeny, og vi starta allerede fredag med de første små (feil?)trinn. Under kyndig veiledning av Terje fikk vi tilsammen seks økter med disse momentene. Vi gikk også litt tilbake i innlæringa på et par økter, og kjørte noen slag med lydpåvirkning. Godt var det også at hun ikke gikk over noen figuranter denne helga. Det pleier hun i grunn ikke å gjøre:-)
Selv om undertegnede trolig framsto litt fomlete på de første slaga fredag (sjekk videoen), kom det seg etterhvert. Litt mer selvsikker og komfortabel dro jeg hjem søndag ettermiddag (som videoen også viser). Ekvipasjen fikk skryt for arbeidet som ble utført, og ikke minst for det grunnleggende arbeidet vi har gjort med Oxye siden vi fikk henne. Ting som lek, relasjon og apportering er bare noen av tinga som var på plass, og som er en forutsetning for at en slik øvelse skal fungere. Det fikk vi anerkjennelse for:-)
Det var ei nyttig, lærerik og oppbyggelig helg som førte Oxye og jeg nærmere det første store målet, en B-godkjenning i løpet av 2013. En godkjenning som i følge Terje ikke blir noe problem:-) En løpsmaskin som kan bli en utrolig bra runderingshund var noen av adjektivene han brukte om bartejenta.
Kristin og Cirka ble i dag A-godkjent redningshundekvipasje. Hun besto siste sporprøve i Bø i ettermiddag, og dermed var saken i orden. Gratulerer til begge to:-)
De to heltene i midten flankert av dommerne Margit Gåra og Astri Hauge.
I høstferien var familien Bart Larsen/Refsdal selvsagt på hytta på Gautefall. Like selvsagt var noen små treningsøkter innimellom all turgåingen. For Oxyes del handlet det om spor. Spor på ulike typer underlag. Kort fortalt en stort sett god opplevelse, men hun trenger mer trening på grusspor.
Nå er Oxye blitt coverjente for andre gang. Første gangen var i bladet til den norske schnauzerklubben. I dag dumpet medlemsbladet til den svenske riesenschnauzerklubben ned i postkassa med en kjent bart på forsida. Morsomt! Veldig morsomt, faktisk!
I dag er det feiring i heimen! Oxye har bursdag. Hun har blitt 1 år i dag. 9. september er dagen å huske. Oxye har spist (middagsrester) og hatt bursdagsleker slik seg hør og bør. Hun har lekt med kong og en gammel fotball, i tillegg til litt apport-trening:-)
Bø-samlinga er nærmest blitt et fast
uttrykk i NRH sammenheng. Første helga i september blir alltid brukt i Bø sammen med hunden.
Oxye og jeg tilbrakte to dager sammen med instruktør Anders Sten Nessem. Lørdag besto av rundering for vår del. Nye momenter som tomslag og ingen påvirkning fra figurant var nye momenter som ble prøvd ut. Mye god jobbing fra både fører? og hund resulterte i ny læring. Ikke alt går perfekt i nyinnlæring, men slik er det. Vi jobba oss igjennom tunge slag, men kom alltid seirende ut av "kampen."
Søndag bød på moro og lek i Bø Sommarland. Overværsøk blant basseng og lekeapparater var artig både for hund og fører. Oxye løp som en rakett og fant de figuranter hun skulle. Alt i alt en flott og lærerik helg.
Her er noen bilder som Inger Kari har sendt meg. Takk:-) Bildene er fra ei trening i Bø tidligere i august hvor Oxye fikk prøve seg på andre typer figuranter. Deriblant barn og en småskummel gående variant med jervenduk over seg.
Søndag 26. august vil i Telemark alltid bli husket for "Kanalen - minutt for minutt." Ikke minst for Oxye som kommer fra selve kanalkommunen, Nome. Hun fikk sine sekunder i rampelyset rett før innkjøringa til Vrangfoss. Der satt hun og vinket ivrig til tv-publikummet.
Samtidig var dette ekstremmiljøtrening. Med hundrevis av mennesker, mange nye lyder og lukter, var det en meget sliten valp som raskt falt til ro i hjemmets lune rede.
I tillegg til overværssøk fikk vi også gått et par spor på Gautefall denne helga. Utfordringa nå var tiden det hadde ligget. Det første sporet var først og fremst et grusspor, og hadde ligget ute 6 timer, blant annet i tett regn. Ikke den enkleste oppgaven, men hun kom i mål. Gjenstander og slutt ble funnet. Det andre sporet gikk Kristin ut lørdag kveld, og det ble gått morgenen etter. Også dette sporet ble løst, og hun fant gjenstand og slutt. Hun måtte jobbe hardt, men hun klarte brasene.
Oxye og jeg gikk vår første patruljegang denne helga. Vi benytta skianlegget på Gautefall til debuten. Kristin la seg ut i blåbærlyngen ved siden av skitrekket, mens Oxye og jeg slet oss opp selve trekket. Det var lite vind å dra nytte av da vi gikk ut, men på tur nedover igjen tok vinden seg litt opp, og Oxye fikk noe å jobbe med. Hun markerte ganske snart på ferten av "kristinmannsblod," jeg tok av lina og hun jobba seg fram til Kristin. Påvisning med påfølgende morsomheter fulgte selvsagt også. To funn ble det før moroa var over. Mer moro seinere:-)
Siste torsdag i ferien ble brukt i skogen med Oxye og NRH. Siden forrige, og hittil eneste rundering i skogen, har vi tørrtrent på meldinger. I dag var sommerens eksamen her, og vi skred til verket i Bø-skogene med en passe porsjon spenning. Nye figuranter og "ny" instruktør, gjorde at noen momenter var nye.
Men Oxye pleier å løse oppgavene på en riesentastisk måte. Så også i dag. Stor interesse for å apportere, og stor søkslyst, er noen av adjektivene som ble brukt om henne. Når hun ble sliten mot slutten av økta mista hun riktignok bittet et par meter fra meg, men hun plukka det selv opp og satte seg på plass.
Viktigst, og ikke minst gledeligst, var likevel den lysta og motivasjonen hun viste for å løpe ut og hente bittet. Dette kan bli bra!
Neste eksamen: Bø-samlinga i overgangen august/september.
Det er lenge siden Oxye har gått spor. Den siste tida er det rundering som har blitt prioritert. Derfor la Kristin ut et spor for Oxye i dag. Et passelig vanskelig et i tørt og fint vær. Det var helt til det begynte å styrtregne. Dermed ble sporet liggende en, to , tre, fire og fem timer før jeg sa: - Vi kan jo alltids prøve. Men det går neppe. Ikke etter så lang tid og etter så mye regn.
"Ikke undervurder hunden," lyder et gammelt jungelord. Det gjorde jeg. Jeg undervurderte henne. Hun gikk i det hele tatt veldig bra, vasset i og over bekker, fant alle fire gjenstandene, pluss kongen i slutten.
Hundenesa skal ikke undervurderes, i alle fall ikke Oxyes!
Denne uka har familien fra Vestjordet vært innom NRHs hovedkurs for sør-Norge på Kongsvinger. Vi tilbrakte to døgn ved Glommas bredd, og fikk se mye både morsomt og lærerikt. Vi var med flere lag ut på trening, og vi opplevde litt action på torsdagen da Sea King`en kom på besøk.
Jeg tok mange bilder som vi forhåpentligvis får se i kommende nummer av Redningshunden, og Oxye fikk en solid dose helikoptermiljøtrening.
I går var Oxye på besøk hos søsteren sin, Jackie. De to har hatt kontakt via Facebook, og ville så gjerne treffes. Deres respektive eiere arrangerte et stevnemøte hjemme hos Jackies matforeldre, og det ble et hjertelig gjensyn.
Litt dårlig kvalitet på video og bilde denne gang takket være dugg på linsa. Men besøket kan likevel arkiveres under kategorien vellykket.
Takk til Trine og Per for god mat og hjertelig velkomst:-)
Hjemme i hagen etter runderingstrening. En ball i treet er da midt i blinken.
Meldingstreninga fortsetter med uforminska styrke. Denne gang i Ulefoss` skoger. Etter å ha hatt et par bittglipp på NRH-trening sist uke, måtte vi hjem å tjuvtrene.Vi trente nemlig meldingstrening for første gang sammen med andre sist torsdag da det var trening i NRH.
Øvelse gjør mester, heter det. Og det gjør det! Vi hadde fire slag, vi avanserte på midtlinja og Oxye leverte varene. 100% korrekte avleveringer av bittet. Det lar seg høre. Nå er det bare å gjenta det med andre figuranter og i en annen setting:-)
Tur er en fin del av hunde/menneskelivet. På Gautefall er det mange muligheter for de turglade, og dagens video viser noe av turterrenget på Gautefall. I tillegg til trasketuren, ble det også tid til litt bading. Et lite og idyllisk fjellvann danner rammen for videoens badesekvens. Oxye, jeg, og etterhvert Cirka, nyter? det (is)kalde vannet. Kanskje vannet holdt respektable 15 grader. Litt kaldt, men morsomt lell.
Ja, tro det eller ei, men i dag var første meldingstrening i skogen. Vi har tørrtrent på dette i hagen en stund, og i dag var vi klare for å prøve dette ute i den virkelige verden.
Vi varma opp, og avslutta, med meldingstreninga inne på stien. Dette fungerte supert, og både bittet og "på plassen" satt bokstavelig talt som den skulle. Ute i marka slapp hun bittet inne ved meg et par ganger, men det er kanskje ikke så rart. Dette var første gangen, og det må selvsagt trenes på mye, mye mer. Likevel var det ei vellykka økt. Hun viste voldsom interesse for å apportere, og var ikke det minste interessert i Kristin der ute, heldigvis. Farta og intensiteten var også upåklagelig, og hun viste stor innsats og vilje i arbeidet. Dette tror jeg det skal bli ordentlig moro å trene videre på!
Sportrening er ferskvare. I alle fall virker det slik. Det har gått ei uke uten sporttrening, og i dagens spor virra hun mer en hun pleier. Jeg laga likevel en liten videosnutt fra seansen. Det var like mye for min egen del siden jeg har investert i et lite hjelmkamera, og var ganske nysgjerrig på hvordan resultatet ble. Et Contour Roam full HD kamera. Veldig greit å feste på hodet, og tusle innover i skogen med. Lite og lett, og ikke minst vanntett ned til èn meter. Ikke mye man går glipp av heller med en synsvinkel på 170 grader.
Hvis Oxyes eget lille krypinn skulle beskrives som i boligannonsene ville annonsen trolig sett slik ut:
Sentrumsnær leilighet beliggende i Ulefoss. Eiendommen har gangavstand
til alt av butikker og offentlige kontorer. I Ulefoss finnes flere kultur- og
industrihistoriske minner som Telemarkskanalen og Ulefoss Jernverk. Det er også
gangavstand til brygga på Ulefoss med fin badeplass, lydighetsbane, fotballbaner, tisseplasser og
runderingsområder.
Leiligheten inneholder 1. rom som inneholder: entrè, spisestue, stue,
kjøkken, gang og vaskerom.
Areal: Ca. 0.63 m2
Overflater består hovedsakelig av: Gulv: Finèr Vegger: Sponplater Himling: Sponplater Oppvarming: Sola
Tomten: tomta er opparbeidet med plen, busker og gjerde. Innkjørselen
er gruslagt.
Hundeboligens alder tilsier at det er behov for vedlikehold
og mindre oppgraderinger for å få dagens standard.
Med Kristin trygt plassert på Riesenläger, blir det mer rom for denne ekvipasjen:-) Et par økter om dagen blir det plass til, og i dag fokuserte vi på å holde fast (uansett) og på plass. Alt som et ledd av forberedelsene til runderingsøvelsen. Med denne progresjonen er målet å komme litt i gang med rundering i skogen i løpet av høsten.
Tittelen oppsummerer tre stikkord for ei lydighetsøkt med Oxye. Hun er svært motivert for å trene om dagen. Så fort jeg nærmer meg treningsvesten er hun mer enn klar, og vet godt hva som venter henne. I denne videoen har jeg samla noen av øvelsene vi for tiden trener på. Litt lineføring, på plass, hold fast og kontroll over hunden på (kort) avstand.
Med to hunder følger alltid litt ekstra arbeid. Blant annet har vi nå delt hundegården i to. Hver sin luke i stabburet har de også. Et ganske godt hundeliv vil nå jeg si!
Torsdagens trening i NRH bød på nye opplevelser. Ikke bare skulle vi gå spor, men nå skulle det sannelig være forstyrrelser i sporet også! Det vil si at det sto personer i eller ved siden av sporet og pratet og var på tur. To slike spor fikk vi. På det første undersøkte Oxye hva dette var for noe, før hun fortsatte slik hun skulle. På det andre var hun enda mer fokusert på sporet og brydde seg lite om det som var i hennes vei, og hun sporet veldig fint.
Oxye oppdager og lærer stadig nye ting når det gjelder spor. I dag fikk hun sitt første kryssa spor. Det vil si at en annen person har kryssa sporet sporleggeren har gått. Det var lagt ut tre slike krysninger. Selve sporet var enkelt nok, stort sett straka vegen, med krysningene vinkelrett på sporet. Vi var litt ekstra spente siden hovedsporet var fire timer gammelt, mens krysningene bare var en halv time gamle. Ville det bli for vanskelig? Hun virret nemlig i starten og lurte fælt ved første krysning, men tok seg pent inn igjen. De to neste kryssa gikk strålende og hun viste null interesse for dem. Hun plukka også gjenstandene som var lagt ut etter krysningene. Alt i alt en god erfaring rikere.
Togtur er slitsomme saker. I alle fall om vi skal tro Oxyes sovevaner etter gårsdagens odysèe. Men, hviledag eller ikke, noe har hun likevel gjort. Dagens video oppsummerer godt hva den lille madammen har gjort i dag, foruten å sove og spise naturligvis.
Hva er vel bedre etter et par jobbedager på hytta, enn en avslappende togtur? Oxye og jeg tok i alle fall toget fra Drangedal til Lunde denne varme julikvelden. Billett var bestilt, og Oxye bar elevtrekanten til NRH. Dermed var denne ekvipasjen klar til å rulle hjem i en statsautorisert hundejernbanevogn. Hun var litt skjelven i starten, men hun roet seg ganske snart. Utrolig hva noen godbiter kan gjøre:-) Mye var nytt, men du verden så nyttig miljøtrening det var. Bare sjekk videoen!
Sporleggeren hviler ut etter å ha trent felt med Cirka;-)
Første dagen i juli ble blant annet brukt til å gå spor med Oxye. Kristin hadde tjuvtrent litt på grus, men det var min første gang på grus med lina i hånda. Vi gikk to spor. Et som kun var på grus, mens det andre startet i skogen, før det gikk over på grus. Videoen viser det siste sporet. Nyttige erfaringer dette, både for hund og fører.
Oxye og Cirka fikk besøk av dvergschnauzeren Felix her forleden. Felix var nyklipt for anledningen, og de to store bartene inviterte den lille barten med på lek. Men den kortvokste barten tok ikke imot invitasjonen, og ville aller helst tusle rundt for seg selv.
Selv om det er ferie, tar ikke hundenesene ferie. De vil tvert i mot ha mer spor. Og det vil Kristin også;-) Og øvelse gjør mester heter det i ordtaket. I Oxyes tilfelle ser det ut til å stemme også. Hun klarer stadig oppgavene Kristin legger. Her er det bare å utfordre og tørre å gi stadig mer utfordrende oppgaver.
Oxye er kanskje på sporet av noe stort? Eller smått. Eller begge deler. Hun finner i alle fall gjenstandene i sporet, enten de er store eller små. Dagens sporoppgave ble lagt av sporhunden Kristin "Bart" Larsen, og gikk på det mest varierte underlaget så langt i Oxyes korte sporkarriere. Sti, mose, lyng, steinur, bart fjell, grass og fjellskrenter.
"Hun gikk som en trent sporhund," sier sporlegger Kristin. Riktignok går hun noen ganger med litt for høy nese, og hun har av og til for mye drag i lina. Men alt i alt er denne hundeeieren ganske så fornøyd.
Oxye er nå 9 måneder og midt inne i den såkalte "spøkelsesperioden." Riktignok har vi ikke sett så altfor mye til den, men hun er likevel litt mer skeptisk til folk og nye ting. Derfor er miljøtrening minst like viktig nå som før. En bytur er dermed midt i blinken for den lille (store?) barten. Etter en drøy halvtime i Skien sentrum er hun ganske ferdig, og hopper mer enn gjerne inn i bilburet sitt igjen. Full av inntrykk fra biler, busser, lastebiler, skumle statuer og mange, mange mennesker.
Badesesongen er offisielt åpnet. Av Oxye på Nomestranda i formiddag. Vannet holdt kanskje (u)behagelige 12 grader, men med en tennisball som motivasjon, innledet hun årets "la-oss-plaske-og-svømme" sesong.
Helga 10-13 mai var midt-Telemark lag av NRH på treningssamling på Elverum. Verter var hundehviskerne Terje og Inger Østlie. Vi var delt i to lag, et runderingslag og et sporlag. Oxye med eier var på sporlaget.
Oxye og eieren skulle lære å gå sine første spor. Det var ikke uten grunn at vi hadde ventet til denne helga med å starte sporopplæringa. Inger er en klippe i sporlegging -og undervisning, og det var derfor med trygghet og forventning at vi skred til verket.
På sine første tre (bitte)små spor dro Oxye som forventet som det reneste lokomotiv.
Ingers medisin for denne overdrevne sportrangen var å leke med lina i såkalt "nato-løkke." Samtidig innførte hun en "rolig" kommando. Dette hjalp umiddelbart!!!
Oxye gikk roligere og det var behagelig å gå med lina løst i ei hand!! Samme spormedisin fortsatte vi med på dag to og tre, og hun gikk like fint.
Dag tre varierte også alderen på sporet. Det siste sporet hun gikk var over to timer gammelt, og hun løste oppgaven fint.
Alt i alt var det ei flott helg hvor både fører og hund lærte mange nye ting og gjorde seg nyttige erfaringer. Tilbakemeldingene var gode og ga denne rieseneieren selvtillit og lyst til å fortsette med spor.
Neste år kommer vi tilbake, men da på runderingslaget.
Litt enkel hjernetrim en søndag formiddag er ikke å forakte. Å gjemme et par leker pirrer nysgjerrigheten og trimmer de små (og få?) grå. Når man i tillegg får sitte i trillebår er formiddagen komplett:-)
7 og en halv måned tok det før Oxye fikk sin første løpetid. Litt mer masete og litt mer vimsete var hun kanskje de første dagene, men det har roet seg litt. Men hva er egentlig løpetid? Forklart litt ordentlig, altså! Jo, noe sånn som dette kanskje:
"Tamhunder blir gjerne kjønnsmodne i 6–12 måneders alderen. Hos tamhunden varer tispens løpetid i cirka tre uker (av og til litt mer). Innledningen på løpetiden kan man merkes gjennom at tispa ofte blir mer interessert i å snuse på ting, samtidig som kjønnsleppene gjerne hovner opp. I de første 10–11 (7–20) dagene vil det gjerne dryppe ganske rikelig med blod (selv om dette varierer med individene). Denne perioden kalles forbrunsten (proøstrus). Etter hvert vil blødningene avta og sekretet blir lysere. Det er i denne fasen at eggløsningen skjer, og det er først da tispa blir villig til å pare seg (stå). Denne fasen kalles brunsten (østrus). Forbrunst og brunst (proøstrus og østrus) utgjør samlet det vi kaller løpetid."
Dette var altså ikke mine ord, men er hentet fra Wikipedia.
Hold fast er en kommando som er en del av apporteringsøvelsen. Apportering er i sin tur en del av øvelsen rundering. Det er Kristin som i stor grad har trent Oxye i denne øvelsen, og det ser virkelig ut til å bli orden i sakene. Hun holder fast uten å tygge eller å leke med gjenstanden. Hun nærmer seg til og med levering av apportbukken "på plass."
For de som nå lurer på hva tittelen antyder, kan jeg røpe at det er en kartreferanse. Den peker på start- og sluttsted for helgas utmarsj i regi av NRH.
En del av grunnkurset alle potensielle hundeførere må gjennom er altså en såkalt utmarsj. Det vil si at man skal "overleve" en tur med overnatting. Sekk med sovepose, telt og mat skal bæres på egen rygg.
Foto: Cathrine Jordbrudal
I tillegg til å bære med seg det nødvendige livsopphold, er et av hovedmåla å orientere ved hjelp av kart og kompass. Instruktør Margit Gåra (og Kristin) førte gruppa på fem stykker inn på ukjente og gjengrodde stier i håp om å gjøre oss til kompetente kartlesere.
Om vi ble det, spør du? Ja, vi fant nå alle tilbake til bilene våre. Litt mer slitne enn da vi starta, men med en god porsjon mer kartlesererfaring.
Foto: Cathrine Jordbrudal
Kartet ovenfor viser hvor utmarsjen gikk. I de dype skogene i Bø tilbakela vi ca 11 kilometer på de to dagene. Kupert og flott terreng var det. Vel verdt et bekjentskap.
Takk til Margit, Kristin for flott turledelse og ikke minst til Sissel som lot oss overnatte på tunet sitt:-)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
