Vi varma opp, og avslutta, med meldingstreninga inne på stien. Dette fungerte supert, og både bittet og "på plassen" satt bokstavelig talt som den skulle. Ute i marka slapp hun bittet inne ved meg et par ganger, men det er kanskje ikke så rart. Dette var første gangen, og det må selvsagt trenes på mye, mye mer. Likevel var det ei vellykka økt. Hun viste voldsom interesse for å apportere, og var ikke det minste interessert i Kristin der ute, heldigvis. Farta og intensiteten var også upåklagelig, og hun viste stor innsats og vilje i arbeidet. Dette tror jeg det skal bli ordentlig moro å trene videre på!
Velkommen til Oxye og Stians blogg. Oxye er en ung riesenschnauzertispe (3 år). Her på bloggen tenker jeg å fortelle om små og store saker i hundelivet til den sorte barten. Trening, konkurranse, tur eller lek. Bilder eller video. Legg gjerne inn en kommentar til innlegga hvis du har noe på hjertet!
søndag 22. juli 2012
Meldingstrening i skogen
Ja, tro det eller ei, men i dag var første meldingstrening i skogen. Vi har tørrtrent på dette i hagen en stund, og i dag var vi klare for å prøve dette ute i den virkelige verden.
Vi varma opp, og avslutta, med meldingstreninga inne på stien. Dette fungerte supert, og både bittet og "på plassen" satt bokstavelig talt som den skulle. Ute i marka slapp hun bittet inne ved meg et par ganger, men det er kanskje ikke så rart. Dette var første gangen, og det må selvsagt trenes på mye, mye mer. Likevel var det ei vellykka økt. Hun viste voldsom interesse for å apportere, og var ikke det minste interessert i Kristin der ute, heldigvis. Farta og intensiteten var også upåklagelig, og hun viste stor innsats og vilje i arbeidet. Dette tror jeg det skal bli ordentlig moro å trene videre på!
Vi varma opp, og avslutta, med meldingstreninga inne på stien. Dette fungerte supert, og både bittet og "på plassen" satt bokstavelig talt som den skulle. Ute i marka slapp hun bittet inne ved meg et par ganger, men det er kanskje ikke så rart. Dette var første gangen, og det må selvsagt trenes på mye, mye mer. Likevel var det ei vellykka økt. Hun viste voldsom interesse for å apportere, og var ikke det minste interessert i Kristin der ute, heldigvis. Farta og intensiteten var også upåklagelig, og hun viste stor innsats og vilje i arbeidet. Dette tror jeg det skal bli ordentlig moro å trene videre på!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar